Årets jentetur
I fjor på denne tiden i september dro jeg og tre venninner til Nyksund. Ei helg med overnatting og venninnekos, gå Dronningruten, flire og nyte god mat og drikke. Gikk ikke helt etter planen (været var ekstremt dårlig), men alt i alt hadde vi en fin tur (du kan lese om turen her) og avsluttet helga med: Skal vi gå til Møysalen til neste år?
Vel, nå er det bare timer til vi kjører til Hennes i Vesterålen for ei ny helg med overnatting og venninnekos, tur i fjellet, fliring, god mat og drikke. Og i år går faktisk turen til Møysalen. Vi er samme jentegjenget, pluss at vi har fått med oss ei til på laget. Så da blir vi 5 i år. Christel, Hilde, Vanja, Lena og jeg.
Det er meldt fantastisk vær, så vi får nok en annen turopplevelse i år enn i fjor. Vi har leid ei leilighet. Ei leilighet med kokemuligheter ,så vi har planer om å lage maten selv.
Møysalen. Møysalen er Hinnøyas høyeste fjell, 1262 moh. Navnet Møysalen knytter seg til den karakteristiske formen på fjellmassivet. Rett sør for selve toppen ligger de mindre toppene Lille Møya og Store Møya. I sagnet om Møysalen fortelles at dette er to trolljenter som ble til stein. Selve toppen er enten de to møyenes ridesal eller taket på møyenes bolig, salen. Toppen av Møysalen er delvis dekket av en isbre. Isen ligger mellom Nordtoppen og Sørtoppen.
Turen tar ca. 8 – 9 timer og starter med en ca 30 min. lang båttur inn den idylliske Lonkanfjorden. Det er en erfaren guide fra Møysaltur som skal ta oss med til Møysalen. En tur som er en flott naturopplevelse, opp til det høyeste fjellet i Lofoten og Vesterålen.
Bildene under har jeg lånt fra Google.
Vel, nå er det bare timer til vi kjører til Hennes i Vesterålen for ei ny helg med overnatting og venninnekos, tur i fjellet, fliring, god mat og drikke. Og i år går faktisk turen til Møysalen. Vi er samme jentegjenget, pluss at vi har fått med oss ei til på laget. Så da blir vi 5 i år. Christel, Hilde, Vanja, Lena og jeg.
Det er meldt fantastisk vær, så vi får nok en annen turopplevelse i år enn i fjor. Vi har leid ei leilighet. Ei leilighet med kokemuligheter ,så vi har planer om å lage maten selv.
Møysalen. Møysalen er Hinnøyas høyeste fjell, 1262 moh. Navnet Møysalen knytter seg til den karakteristiske formen på fjellmassivet. Rett sør for selve toppen ligger de mindre toppene Lille Møya og Store Møya. I sagnet om Møysalen fortelles at dette er to trolljenter som ble til stein. Selve toppen er enten de to møyenes ridesal eller taket på møyenes bolig, salen. Toppen av Møysalen er delvis dekket av en isbre. Isen ligger mellom Nordtoppen og Sørtoppen.
Turen tar ca. 8 – 9 timer og starter med en ca 30 min. lang båttur inn den idylliske Lonkanfjorden. Det er en erfaren guide fra Møysaltur som skal ta oss med til Møysalen. En tur som er en flott naturopplevelse, opp til det høyeste fjellet i Lofoten og Vesterålen.
Bildene under har jeg lånt fra Google.
Sagnet om Møysalen:
En gang for lenge, lenge siden bodde det et troll og ei trollkjerring i Norddalen, like ovenfor det andre Blokkenvatnet. De hadde to veldig vakre døtre, og disse jentene var så glade i å ri på en stor hest som trollet eide. Men denne gampen var ikke å lite på, for han lydde mer etter mannfolkmål enn kvinnfolkmål.
Disse to vene møyene hadde mange friere. Når de red over fjellet til Grønvatnet for å bade, så sto sønnen til Vågakaillen og ropte og lokket på hesten deres, for han ville ha ei av jentene til ektemake. Men den ene møya skulle giftes bort til sønnen til Stetindkongen i Tysfjorden, for han hadde så mye spekesild. Og den andre skulle giftes bort til Kvæfjordtroillet sin sønn, for han hadde så mye fin mandelpotet.
For å sikre seg mot at døtrene ikke skulle bli røvet bort av uønskede trollfriere når de var ute på sine rideturer, bestemte trollfaren seg for å ordne døtrene en skikkelig ridesadel, og den skulle han lage av det høyeste fjellet på Hinnøya. Han tok hammer og meisel med seg, og så meisla han ut av fjellet en stor sal, som skulle gi plass til begge møyene. Han arbeidde trutt og stadig, og heiv store steinblokker langt av sted. Noen landet i Blokken, og noen ute i Sortlandssundet. Det er de holmene vi i dag kaller for Feskholman. Og døtrene sto mer og mer utålmodige ved siden av han og så på.
Troll tåler ikke at sola skinner på dem, for da bli de til stein. Derfor måtte trollefar og møyene gjemme seg i fjellet når sola sto opp. Men en gang da sadelen nesten var ferdig, og møyene sto og beundret det flotte arbeidet trollefaren deres hadde gjort, glemte de å gjemme seg for sola. Derfor står møyene i dag som to store steinstøtte og beundra sadelen som faren deres hugget ut i fjellet.
Trollfaren og trollkona blei veldig lei seg da døtrene blei til stein, og gråt mange store tårer. Disse tårene ligger der den dag i dag som fjellvann innover dalen. Og sadelen som trollefar laget til møyene, er det fjellet vi i kaller Møysalen
Herrominghatt kor æ glede mæ! God helg <3
